Omsorg og utvikling på Finnskogen
– Dette skal være et hjem, så vi kaller det for hjem. Eller Bekkola.
Bekkola er en av Familiehjelps ungdomshjem på Finnskogen, idyllisk plassert på en høyde, med utsikt over vakker natur i alle retninger. Det laftede huset ser mer ut som et vanlig hjem, enn et ungdomshjem. Noe som passer bra, siden dette er hjemmet til ungdommer som ikke helt passer inn i andre deler av barnevernsystemet. Til Bekkola kommer det ungdommer som trenger litt mer og en annen type oppfølging enn de ungdommene som bor i fosterhjem. Alle ungdommene er forskjellige, både når det gjelder personlighet og bakgrunn.
Alltid likt å hjelpe
Ida (27) fra Lørenskog er avdelingsleder på Bekkola. Hun har erfaring fra andre ungdomshjem, og er utdannet barnevernspedagog. At hun endte opp med å jobbe innen barnevern skjedde imidlertid nærmest ved en tilfeldighet. Ida hadde planlagt å studere markedsføring og ledelse, men ombestemte seg i siste liten da faren ymtet frempå om at han alltid hadde tenkt at hun passet innen barnevern. Slik ble hun barnevernspedagog. Etter å ha jobbet på et annet ungdomshjem, samt innen ettervern, endte hun opp hos Familiehjelp, på Bekkola.
– Selv hadde jeg en veldig fin barndom, med en far som tok meg med ut på turer i skog i mark, og som var håndballtreneren min. Men det er dessverre ikke alle som har samme oppvekst, og jeg brenner for å hjelpe de som ikke har hatt det så lett. Jeg har egentlig alltid likt å hjelpe andre.
Medleverskap gir gode relasjoner
På Bekkola kan vi ta inn inntil fire ungdommer som bor på ungdomshjemmet. Her er miljøterapeutene sammen med ungdommene over tid, i såkalt medleverskap. Medleverskap innebærer at miljøterapeutene bor der mens de er på jobb. Dette bidrar til å skape gode og trygge relasjoner, som gir et godt grunnlag for endringsarbeid. Til enhver tid er det tre til fire miljøterapeuter og miljøarbeidere på jobb. De forsøker å gjøre en forskjell i livene til ungdommene som kommer dit, forteller Ida.
– Jobben består blant annet å følge opp ungdommene i hverdagen, med alt det innebærer av dagligdagse ting. Rett og slett være tilstede og gi de omsorg, følge de på treninger, kjøre de til skolen, og slike ting. Man håper jo på en god utvikling hos ungdommene, slik at de kan stå på egne ben i livet når de en dag flytter herfra. Vi forsøker å bygge de opp til å kunne bo for seg selv, og greie seg selv. Men det er jo oppfølging etter at de har dratt herfra også.
Ida og de andre ansatte forsøker å gjøre Bekkola mest mulig likt et vanlig hjem for ungdommene, og de kan selvfølgelig ta med seg venner og klassekamerater hjem. Og de som har søsken kan også få besøk av dem, dersom ting ligger til rette for det.
– Barna som bor her har jo foreldre, så vi forsøker ikke å gå inn i noen foreldrerolle. Men noen av oss er kanskje litt besteforeldre-typer, eller onkler og tanter. Først og fremst er det viktig at vi fremstår som tydelige, gode voksne.
Godt samarbeid
Bekkola og Camp Finnskogen ligger ikke langt fra hverandre, og de to har et godt samarbeid. De ansatte støtter hverandre, og dersom ungdommene som bor på Bekkola vil være med på camp en helg, er de hjertelig velkommen der.
Samarbeidet funger veldig bra mellom Bekkola og Camp Finnskogen, men også internt mellom kollegene på Bekkola. Det forteller Emrah og Leni, som begge jobber på ungdomshjemmet.
– Det er veldig mange flotte folk som jobber i denne bransjen, og ikke minst i Familiehjelp. Og det er uhyre viktig, spesielt når man bor og jobber sammen, slik som her. I perioder ser vi jo mer til kollegene enn vår egen familie, så samarbeidet må klaffe. Vi har jo alle våre egne verdier med oss fra oppveksten, og noen ganger kan vi bli uenige og diskutere ting. Men det gjør vi aldri foran barna, understreker Leni.
Emrah nikker. Han er relativt nyansatt i Familiehjelp, men har erfaring fra lignende arbeid, blant annet innen rusbehandling for ungdom. Og inntrykket så langt ser ut til å være svært godt.
– Her er det en litt annen tankegang og pedagogikk enn jeg var vant til fra andre steder. Vi liker å tro at vi er litt annerledes, og det tror jeg også at vi er. Familiehjelp har en rik verktøykasse som lar oss tilpasse tiltakene etter de forskjellige barna og situasjonene.
