Barna og ungdommene som kommer hit er mellom seks og 18 år, og har behov for særlig sensitiv omsorg. Hit kommer både faste grupper, og ungdom som trenger å være alene. De voksne som jobber her er mellom 20 og 52 år. I tillegg til kurs, utdanning og erfaring, er det viktigste de tar med seg i jobben å være trygge, tålmodige voksne som evner å se det enkelte barnet og ungdommen.
Vi hadde på forhånd sett for oss å komme til en typisk leirskole, men for leder Anne, er det viktig at campen skal være så likt et hjem som mulig – her skal barna og ungdommene få ro, og ikke minst rom til å slappe av. Inne blir vi møtt av et varmt ansikt som tilbyr nytraktet kaffe. På bordet står det friske blomster. Det er lite her som minner om en institusjon, huset kunne ha tilhørt hvilken som helst familie.
Rørende å se hva som oppstår av samspill, mestringsfølelse og trygghet
Anne har drevet en privat barnehage i 12 år. I fjor kjente hun at det var på tide med nye utfordringer. Det resulterte i en prøvehelg hos Nini på Camp Asker. Helgen ga både inspirasjon og motivasjon. Anne forteller at det var rørende å se hva som oppsto av samspill, mestringsfølelse og trygghet i løpet av en helg. Det – i kombinasjon med hennes brennende engasjement for barn og ungdom, ble starten på Camp Oslofjord. Det er ikke alle som synes det er like enkelt å tilpasse seg systemet, eller forventninger i hverdagen, forklarer Anne. Her skal de bare få være:
Jeg vil at barna skal kunne senke skuldrene rundt trygge voksne – kjenne at vi er glad i dem.
Prøver å tilpasse helgen etter hvert enkelt barns behov
Alle skal få holde på med noe de liker og mestrer. Enten det er å sitte rundt bordet med de voksne, å ri på hest, eller å mestre det å få seg venner. Det er gode forutsetninger for lek og aktivitet her, uansett årstid. Det viktigste er at aktivitetene er på barnets premisser – dette skal være et fristed fra forventningene barn og ungdom kanskje opplever andre steder. Med mindre noe annet er avtalt, får de sove til de våkner:
Vi prøver å tilpasse helgen etter hvert enkelt barns behov. Noen er veldig sensitive og trenger mer ro – da er vi mer rundt huset. Vi har en stor plen hvor vi kan leke med ball eller spille badminton. Inne kan vi slappe av, tegne, male, pusle eller spille spill.
Om vinteren hender det at de drar i slalåmbakken, tar en tur til badeland eller aker. Barna kan også kjøre hundeslede, ri eller kose med kaniner på en gård i nærheten. I de varmere månedene er de mye på stranda. En typisk sommerdag her innebærer å stå opp, rusle ned for et morgenbad, ta frokosten der, sole seg på svabergene, og bli der hele dagen om de vil. De har også mulighet til å dra på båttur.
Inne på et av soverommene i andre etasje, viser Anne frem fargerike sengetøy som barna har dekorert med tekstilmaling. I gangen utenfor soverommene henger det flere fotografier på rekke og rad, som i en kunstutstilling. Anne forklarer at et av barna liker å ta bilder når han er på camp. Hun printer ut et nytt etter hver gang han har vært der – hvor de skal henge, bestemmer han selv.
Dette er et avbrekk fra hverdagen. Her skal barn og ungdom få lov til å utvikle trygge relasjoner. De skal få oppleve å være bra nok som de er – at de i seg selv er helt unike.
Camp Oslofjord skal være forutsigbart, trygt og godt
Vi jobber for å ha faste, trygge rutiner. Barna og ungdommene skal oppleve at det er forutsigbart, trygt og godt, forteller Anne. Det er veldig viktig å ha et godt samarbeid med foreldrene til barna og ungdommene som kommer hit. For å få til det, tar de voksne gjerne et hjemmebesøk til barnet først, før familien kommer og besøker oss. Da er det også fint å få hilse på den voksne omsorgspersonen barnet eller ungdommen skal forholde seg mest til. I tillegg til det, er Anne opptatt av å ha en tett og åpen dialog med foreldrene, og ringer gjerne både i forkant og i ettertid av et opphold. Hun er tilgjengelig når som helst.
Motivasjon er den største motoren til å velge et godt liv
Det er flere erfaringer fra camp som har gjort sterkt inntrykk på Anne. En av dem er fra et møte med en ungdom fra et tøft miljø. Den første gangen hun hilste på ungdommen, var det med hette over hodet, manglende blikkontakt, armene i kors og en veldig uro i kroppen. Kroppsspråket viste tydelig nei. Den samme ungdommen gleder seg nå til å komme på camp, og viser stor samarbeidsvilje. Et annet barn har gått fra å ha veldig tydelige grenser rundt berøring, til å lene hodet sitt på skulderen hennes i sofaen om kvelden. Det kan ta tid å vinne tillit:
Det er rørende å se den endringen og å få den tilliten – å få lov til å ta armen rundt dem og gi dem en følelse av at de er verdt noe, at alle har et talent, alle har noe å bidra med.
Anne forteller at hun brenner for barn og ungdom som faller utenfor systemet. Det er mye fokus på å tilpasse seg, mange forventninger – alle skal inn i den samme trakta, som hun kaller det. Det er vanskelig for veldig mange, og kanskje spesielt for de sårbare barna og ungdommene med mye strev. Mange opplever å ikke ha tilhørighet, ikke passe inn, ikke være flinke nok, eller kanskje til og med tro at de er dumme fordi de ikke svarer til forventningene:
Jeg brenner for at de barna skal vite at de har noe å komme med. De kan få til. De kan mestre. Vi må bare finne veien dit. Motivasjon er den største motoren til å velge et godt liv.
