Åse har vokst opp på gården hun nå har tatt over. I nabohuset bor fortsatt foreldrene hennes, i tillegg til geiter i fjøset. Hun beskriver en barndom med stor frihet ute på den store gårdsplassen de har å boltre seg på. Med en søskenflokk på fem var det mye hjelp å få til både melking og stell av geitene.

Åse drømte om familie som liten. “Jeg ville bli mor, det har alltid vært et stort ønske”. Da hun møtte Frode helt tilfeldig var ikke planen deres at de skulle slå seg til ro på hjemtraktene allerede da. Men kjærligheten ville det annerledes, og i dag har de vært gift i 15 år.

Familien er alltid førsteprioritet

Åse beskriver Frode som en snill og omsorgsfull pappa som alltid stiller opp for barna. Det at de står så trygt i parforholdet mener hun er mye av nøkkelen til at de i dag har kommet dit de er. “Vi har mange av de samme verdiene. Familien er alltid førsteprioritet for oss begge”. 

Frode har vokst opp på en gård på Nesbyen og er derfor godt kjent med gårdslivet. Helt siden han kunne gå har alt som går på motor fascinert han. “Snøscooter er det tøffeste og mest interessante”, hevder Frode. 

I dag står fire scootere parkert utenfor. Motorinteressen har de tre barna på 9, 14 og 15 år arvet.

“Frode gledet seg til å bli fosterfar slik at han kunne kjøpe enda en snøscooter”, sier Åse med et glimt i øyet. Frode understreker at det er viktig med familietid, og dette er en interesse de kan drive med sammen.

Tiden var inne for å bli fosterforeldre

I alt åtte barn har vært innom familien siden de startet som besøks- og avlastningshjem. Deretter gikk de over til å bli beredskapshjem. Nå mente de at tiden var inne for å bli fosterhjem på heltid. På nyåret flyttet det inn en gutt som forhåpentligvis skal bli boende i mange år fremover.

“Vi ønsker oss en langvarig og stabil plassering der vi kan gå dypere inn i oppfølgingen av barnet”, sier Åse. Både hun og Frode har vokst opp med fostersøsken. Åse har alltid hatt en stor interesse for barn og ønsker nå å være fostermor på heltid. 

Å ta skrittet fra å være beredskapshjem til å bli fosterhjem var en felles avgjørelse.

Det er et familieprosjekt. Det påvirker alle, både på godt og vondt. Hun legger ikke skjul på at det kan være krevende både for dem og for barnet som flytter inn å tilpasse seg nye rutiner og finne sin plass. “Det er viktig å ha en åpen dialog. Det løser mye ved å være åpne og ærlige”. De får heldigvis god oppfølging hos Familiehjelp. 

Åse og Frode mener de kan tilby trygge rammer her på gården. “Alle barn er ulike og har derfor ulike behov. Min viktigste oppgave er å være raus og fleksibel. Man må omstille seg og gi litt slipp på sine egen tid til tider”, sier Åse og ser frem til at et nytt familiemedlem skal flytte inn.