På Honerud gård har man drevet alternativ skole i rundt 40 år. Blant sauer, hester og høns får ungdommer både tradisjonell skolekunnskap og trening i sosiale ferdigheter og mestring.
Bonde og spesialpedagog
Odelsjenta Stine er bonde på Honerud, og mamma til tre gutter. I tillegg jobber hun som spesialpedagog på en ungdomsskole på Hønefoss. Fem dager i uka kommer det også elever til Honerud gård, som Stine jobber med. Gården, og friluftsliv, brukes som arena for læring, forteller hun.
– Det er ikke alle barn som lærer best ved å sitte stille ved pulten. I stedet får de lov til å være med på praktisk arbeid, dra på turer og andre ting som lar de være løsningsorienterte. Og så får de lov til å være seg selv, i større grad enn de får i et klasserom.
På Honerud gård benytter de mye håndfaste, praktiske eksempler når de driver med mer tradisjonell læring, forteller Stine. Som for eksempel å regne ut bruddstyrken på tauet de bruker i klatreveggen på låven.
– Hvis vi for eksempel skal snekre noe så må vi måle og regne litt først. Ellers får vi ikke noe solid resultat. Da skjønner de at matte kanskje ikke er så dumt å kunne. Eller så kan vi for eksempel snakke om Teodor Kittilsens malerier mens vi går på ski. Ungdommene synes det er veldig interessant, uten at de nødvendigvis skjønner at de lærer kunst og håndverk!
Tett innpå
På Honerud gård har det vært tre hovedbeskjeftigelser opp igjennom årene; sau, grasproduksjon og skole. I forbindelse med skolen har de også kaniner, hest og høner. Det er fokus på aktivtetsbasert læring, noe som blant annet forklarer klatreveggen og snekkerverkstedet inne på låven. Ungdommene lærer ting man finner på en ordinær læreplan, men det er også mye fokus på sosial læring.
Faren til Stine var med på å starte en alternativ skole på Ringerike, som hadde base på Honerud gård og nede i byen. Moren jobbet med psykisk utviklingshemmede, som også var på gården en dag i uken. Denne typen arbeid har vært en del av gårdsdriften i over 40 år, og noe Stine fikk inn med morsmelken. Selv foretrekker hun dette fremfor å jobbe med «vanlige» skoleklasser, forteller hun. Utfordringene er større, men det samme gjelder belønningene. Dessuten kommer man naturlig nok tettere innpå en gruppe på tre elever, enn en gruppe på tretti.
– Og så synes jeg jo det er viktig at disse ungdommene får en hverdag som fungerer. Hvis vi kan bidra med det er det veldig fint.
Se hvordan Honerud gård også brukes som en camp for avlastning
Betyr mye for alle parter
Etter en tid med dialog og planlegging, begynte Honerud gård å fungere som avlastningssted for Familiehjelp fra januar 2020. Og den første gutten som kom dit på avlastning, var Øysteins eget fosterbarn. To helger i måneden er han på Honerud gård, hvor han og en voksen ledsager får en egen liten «leilighet» i et av husene. – Kona og jeg valgte å bli fosterhjem fordi vi liker å jobbe med mennesker, og gjerne de som trenger litt ekstra. De som sliter på skolen og i hverdagen, og har det litt vanskelig. Å se fremgang og det at barnets trivsel og evne til mestring øker, gir meg mye. Samtidig betyr det mye å ha muligheten til å få avlasting to ganger i måneden, både for oss og gutten. Han trives veldig godt med det, og vi ser han blomstrer.Bonde og spesialpedagog
Odelsjenta Stine er bonde på Honerud, og mamma til tre gutter. I tillegg jobber hun som spesialpedagog på en ungdomsskole på Hønefoss. Fem dager i uka kommer det også elever til Honerud gård, som Stine jobber med. Gården, og friluftsliv, brukes som arena for læring, forteller hun. – Det er ikke alle barn som lærer best ved å sitte stille ved pulten. I stedet får de lov til å være med på praktisk arbeid, dra på turer og andre ting som lar de være løsningsorienterte. Og så får de lov til å være seg selv, i større grad enn de får i et klasserom. På Honerud gård benytter de mye håndfaste, praktiske eksempler når de driver med mer tradisjonell læring, forteller Stine. Som for eksempel å regne ut bruddstyrken på tauet de bruker i klatreveggen på låven. – Hvis vi for eksempel skal snekre noe så må vi måle og regne litt først. Ellers får vi ikke noe solid resultat. Da skjønner de at matte kanskje ikke er så dumt å kunne. Eller så kan vi for eksempel snakke om Teodor Kittilsens malerier mens vi går på ski. Ungdommene synes det er veldig interessant, uten at de nødvendigvis skjønner at de lærer kunst og håndverk!
