Dag er født og oppvokst i Morgedal i Telemark, Ingrid kommer opprinnelig fra Ringebu i Gudbrandsdalen. Sammen har de for lengst funnet seg til rette i landlige omgivelser i Asker. Mens vi prater, løper hundene Trulte og Kira fritt på tomta. Paret har totalt syv barn. Fire av dem er fosterbarn, men i deres øyne er de bare en familie.
De første som kom til oss er i dag 30 og 28. De har jo blitt våre barn, og det er gjennom dem at vi har fått våre to første barnebarn, sier Ingrid entusiastisk.
Fortsatt spennende å leve sammen
Selv etter 28 år som kjærester, beskriver Dag det å leve med Ingrid som spennende. Hun har alltid noe på gang, forklarer han. De to møttes tilfeldig på en legeklinikk for 33 år siden. Resten er historie. Ingrid beskriver Dag som det snilleste mennesket hun har møtt, og legger til at han er høyt elsket, både som ektemann og pappa.
Drømmen om en stor familie
I parets spisestue står det et stort langbord. Det er tydelig at det pleier å være folksomt i huset. “Det er ofte fullt rundt spisebordet. Inkludert barnebarn, er vi 16 stykker. Det er til tider ganske trangt her, men det er veldig hyggelig”, forteller Ingrid. Da Dag møtte Ingrid, hadde han én datter fra før. Han er selv vokst opp i en søskenflokk på ni. Ingrid på sin side er enebarn. Begge to hadde en drøm om å skape en stor familie. Dag tror at den nære relasjonen både han og Ingrid har til Dags søsken, har påvirket valget.
Ingrid og Dag adopterte to barn, før de bestemte seg for å bli et fosterhjem. Det har de ikke angret på. “For meg var det bare spennende og hyggelig å bli flere i familien”, sier Dag. De startet som et kommunalt fosterhjem. Der møtte de Thomas, som den gangen var tilsynsfører i Barnevernet. Nå er han fagkonsulent i Familiehjelp. De tre fikk en god relasjon, og sånn hadde det seg at de etter hvert ble et spesialisert fosterhjem i Familiehjelp. Det er veldig god oppfølging, masse bra veiledning, ulike typer kurs og hyggelige kollegaer, sier Ingrid.
Du må tørre å være deg selv
Begge er samstemte i at det viktigste du kan gi et fosterbarn, er kjærlighet og trygghet. Ingrid legger til at du også må tørre å være deg selv – å være ærlig.
Er det noen som er gode på å lese voksne, så er det barn, og særlig barn som kanskje har hatt en krevende oppvekst eller har levd i mye usikkerhet og lite forutsigbarhet.
Vi er opptatt av at de skal få lov til å være barn, som våre egne – at ikke vi lager det til noe spesielt at de er fosterbarn. De er mennesker og barn på akkurat samme måte. Det er viktig. De skal få oppleve trygghet og fred og ro rundt det. De tilhører flokken”, sier paret. Samtidig forteller de at det er viktig å huske på at barna har andre foreldre. Å ha en god relasjon til barnas biologiske foreldre, er noe de er opptatt av.
Jo flere som kan være glad i et barn, jo bedre er det. Fosterbarn er helt vanlige barn med en trøblete start på livet, og med foreldre som gjør så godt de kan med de forutsetningene de har.
