“Det er ikke bare en jobb, det er et kall”, sier Geir med glimt i øyet, men samtidig oppriktig. Han var aldri i tvil om yrkesvalget etter at han som ung og nyutdannet startet som miljøarbeider i hovedstaden. Den gang var det svært tøffe tak i ungdomsmiljøet i Oslo. Utfordringene det bød på ga han et kick til å ville fortsette å hjelpe de som trengte det mest. 

“Jeg har truffet så mange flotte mennesker opp gjennom årene, som har jobbet seg opp fra gjørma og stått på. Disse barna fortjener at noen bryr seg”.

Det er en ekstremt givende jobb

I Familiehjelp er den faglige kompetansen skyhøy. Du skal lete lenger før du finner så mye kompetanse på ett sted, hevder Geir. Innad i organisasjonen er det alltid rom for å komme med innspill til hvordan de kan løse utfordringer eller gjøre tilpasninger. Alle ideer blir tatt imot, men de blir også utfordret på problematikken rundt forslagene. Det mener Geir er årsaken til at deres tjenester er såpass solide og gode. 

Geir har brukt nesten hele sitt yrkesaktive liv på å hjelpe barn og ungdom til å få et bedre liv. Litt tilfeldig fikk han siviltjeneste i en barnehage. Han forsto fort at det å jobbe med mennesker var en rolle som passet han. Han legger ikke skjul på at det å jobbe innen barnevern ikke er for alle.

“Du må ha kunnskap for å jobbe med dette, og du må ha interesse for folk. Så må du nok være litt optimist på vegne av barna. Du møter mye elendighet på veien. Viktigst av alt er å ha med seg hjertet!”. 

Geir understreker at dette ikke er en jobb du gjør alene. Det er et teamwork som krever at man har gode kolleger rundt seg hele veien, og som backer hverandre opp. Arbeidsmiljøet har mye å si. Heldigvis, mener Geir, er alle som jobber i Familiehjelp svært trygge på hverandre. De møter hverandre med respekt og heier på hverandre. Kvalitet skal alltid gå foran. Uansett hvor mye Familiehjelp vokser, skal de beholde sitt verdisett og sin filosofi. “Vi skal kjenne oss selv igjen i alt vi gjør”, sier Geir.

Jeg er stolt over hva vi har fått til

Geir ser en endring i dagens ungdom. Han mener de er mer fornuftige og reflekterte og har et høyere verdisett enn fra da han var ung. Også faget barnevern har utviklet seg. I Familiehjelp jobber de mye med traumebasert omsorg, som går ut på at de skal komme nærmere innpå barnet og forstå deres handlinger. Hva er årsaken til at de utagerer, eller stenger følelsene inne. 

“Vi må hente frem styrken hos dem. De trenger noen som heier på dem”, sier Geir. 

Han er også full av beundring for de spesialiserte fosterhjemmene og beredskapshjemmene som åpner opp hjemme sine, både for barna, men også for han selv, konsulenten og tilsynsføreren. Uansett hvor tøffe tak de står i, viser de enorm glede av å få være med å bidra.

Dette er familier som har vært gjennom en lang tankeprosess før de tar avgjørelsen om å bli fosterhjem. Det er noe som har vokst på dem over tid, og som derfor gjør dem bedre rustet til å møte de utfordringen det fører med seg.

“Jeg pleier å kalle hjemmene for “mine hjem”. Det føles ihvertfall sånn. Det er jeg som har rekruttert mange av familiene. Derfor skal jeg alltid være tilgjengelig og bidra med min støtte og kompetanse når det kommer til oppfølging. 

“Jeg er stolt av alt vi har fått til” avslutter Geir.